Kronikk: Forbudet mot fleinsopp er dårlig begrunnet

Psilocybe_semilanceata_6514

Dette er et leserinnlegg som opprinnelig ble publisert i Morgenbladet 17. juni 2022. Legemiddelverket ble forelagt kritikken, men ønsket ikke å kommentere den i Morgenbladet.

Forbudet mot norsk fleinsopp har ingen faglig begrunnelse, men Legemiddelverket legger mer vekt på svak saksbehandling fra åttitallet enn nyere kunnskap.  

Allemannsretten står sterkt i Norge. Vi læres fra en tidlig alder at naturen er vårt felles arvestykke, og at vi i utgangspunktet står fritt til å nyte av det som vokser vilt i den, så lenge det ikke er snakk om vernede områder eller vekster. Med ett unntak: Dersom du plukker en liten sopp som vokser vilt på beitemarker over hele landet, risikerer du å bli straffet.

Den aktuelle soppen er spiss fleinsopp, og NRK Innlandet meldte nylig om en kvinne som ble bøtelagt 6000 kroner for å ha oppbevart ca. 100 gram fleinsopp i bilen.

I forrige ukes utgave av Morgenbladet, kunne vi lese professor Willy Pedersen skrive om historien til psykedelisk terapi i Norge, og om erfaringene til norske psykedelikabrukere han intervjuet i forbindelse med et forskningsprosjekt. Enkelte av disse hadde erfaring med bruk av spiss fleinsopp. Pedersen viser til at flere av de han hadde intervjuet beskrev erfaringer som det var rimelig å karakterisere som et møte med noe «hellig» eller «mystisk».

Slike dypt meningsfulle opplevelser med psykedelika er ikke uvanlige, og Psynapse jobber for å sikre anerkjennelse av personer som bruker psykedelika til rekreasjonelle, spirituelle og terapeutiske formål. I fjor lanserte vi kampanjen Frigjør Naturen for å skape en større oppmerksomhet om narkotikaklassifiseringen av spiss fleinsopp. Bakgrunnen for kampanjen er at vi anser forbudet mot plukking av viltvoksende spiss fleinsopp som en av de mer absurde konsekvensene av den norske narkotikalovgivningen, og at det strider mot den allmenne rettsfølelsen at sopplukking skal være en forbrytelse med inntil to års strafferamme.

Legemiddelverket vil ikke begrunne klassifiseringen

I lenger tid har vi forsøkt å få Legemiddelverket til å revurdere klassifiseringen av spiss fleinsopp, der vi har henvist til kunnskapsoppsummeringer som finner at fleinsoppbruk i liten grad er forbundet med store skadevirkninger. I lys av dette, argumenterer vi for at forbudet mot plukking og bruk av viltvoksende norsk fleinsopp ikke kan begrunnes ut fra folkehelsemessige hensyn, og dermed ikke kan anses som forholdsmessig sett opp mot allemannsretten, retten til privatliv eller retten til samvittighetsfrihet.

Legemiddelverket har svart at de ikke ser noen grunn til å foreta en slik revurdering, med henvisning til vurderingene som ble gjort da spiss fleinsopp ble satt på narkotikalisten i 1981. Innsyn i saksdokumentene fra denne tiden, viser imidlertid at vurderingen utelukkende ble basert på en henvendelse fra farmasøytisk institutt og uttalelser fra Kriminalpolitisentralen og Oslo politikammer. Det ble ikke foretatt noen litteraturgjennomgang for å vurdere folkehelsemessige konsekvensene av fleinsoppbruk, og det synes heller ikke som om man i det hele tatt har vurdert forholdsmessigheten av å forby folk å plukke en sopp som vokser vilt i naturen.

Saksdokumentene finnes tilgjengelig på nettsiden frigjørnaturen.no.

Hele vurderingen synes å koke ned til at soppen ble brukt av enkelte i rusøyemed, og at det i seg selv var grunnlag for å forby den.

Et forbud kan ikke begrunnes i at vi vil nekte folk rusopplevelser

At denne holdningen var gangbar på et åttitall preget av narkotikakrig og moralsk panikk, er kanskje ikke særlig overraskende, men kan ikke rettferdiggjøre Legemiddelverkets valg om å ikke revurdere klassifiseringen i lys av nyere kunnskap. Vi er for lengst kommet forbi stadiet der det å ruse seg i seg selv ble ansett som moralsk klanderverdig, og et forbud kan ikke forsvares utelukkende i at man vil nekte folk bestemte rusopplevelser. Dersom folk ikke – som det klare utgangspunkt – skal ha rett til å styre over egen bevissthet, og selv kunne velge å oppsøke ulike bevissthetstilstander, vil vi stille spørsmål ved hvor mye som er igjen av vår påståtte frihet. Et forbud må, som et minimum, kunne rettferdiggjøres ved å vise til at det er nødvendig for å verne om andre viktige interesser, noe som i tilfellet med spiss fleinsopp ikke virker å være tilfellet.

Vi mener vår avdekking av den svært mangelfulle saksbehandlingen og det dårlige vurderingsgrunnlaget da spiss fleinsopp ble satt på narkotikalisten i 1981, ytterligere styrker vår påstand om at det er behov for en revurdering. Legemiddelverket har imidlertid ikke ønsket å svare på våre siste henvendelser. Vi vil nå utfordre dem til å begrunne sin vurdering i offentligheten.

Da Helsedirektoratet valgte å plassere spiss fleinsopp på narkotikalisten i 1981, ble det gjort uten noen politisk debatt eller bred høringsrunde. Konsekvensen var at folk den dag i dag kan straffes for sopplukking. Det er hverken fornuftig eller rettferdig.